Skip to main content

Stell og pleie av surdeigsstarter

En frisk og boblende starter klar til innsats! 
Enten du har laget en starter selv eller du har fått en, er du nå på god vei til mer velsmakende og næringsrik bakst av alle slag.

En surdeigsstarter er en stabil, levende kultur av bakterier og gjær som finnes i melet og i luften rundt oss. Ved å gi mikroorganismene næring, luft og riktig temperatur, kan du nå bake med denne starteren i årevis. Det finnes surdeigskulturer som er mange hundre år gamle! Les mer om surdeigens historie i Morgenbladet. 

Slik tar du vare på starteren din:
Surdeigsstarter oppbevares best i kjøleskap. Den trenger luft for at gjæren i kulturen skal formere seg godt, noe som er viktig for god heving. Det får den ved å bruke kjøkkenpapir og strikk på toppen. (Ikke bruk lokk)

Hver gang du baker, tar du ut litt av starteren og tilsetter til deigen. Da må starteren også mates. Å mate starteren betyr å tilsette mel, vann og en klype salt til starteren, og røre godt. Blandingen skal være ganske tykk, men mulig å røre. Det er ikke viktig med helt nøyaktige mål, og ulike tykkelser på starteren kan fungere like godt.

Hvis du ikke baker, må den mates likevel. Ta da ut litt av starteren, slik at ikke mengden øker og øker. 2 matinger i uken er nok for en starter som står i kjøleskap. Hvis du trenger å øke mengden starter, er det bare å tilsette mer mel og vann når du mater.

Du kan bruke både siktet og sammalt mel. Bruker du siktet mel, anbefaler jeg å tilsette en ts sammalt mel i ny og ne –det gir tilførsel av nye mikroorganismer. Bruk gjerne økologisk mel, i hvert fall til starteren - men også gjerne til baking – da sprøytemidler hemmer vekst av mikroorganismer. Usprøytet korn gjør at surdeigen trives bedre.

Problemløsning:
-Er starteren for bløt, kan mel og vann skille seg. Hell da av væsken, og tilsett mer mel.
-Er det lite bobler og futt, og hever deigen dårlig? La starteren stå fremme på kjøkkenbenken i noen timer, og mat godt opp med mye nytt mel, både siktet og sammalt. Gjenta prosedyren til den hever godt og danner bobler – slik som på bildet.

Har du fått en surdeigsstarter av meg? Meld deg gjerne inn i Facebook-gruppa:
«Vi som baker med Hjørdis og hennes etterkommere».
Her kan du be om råd, dele bilder og få hjelp . Lykke til! 

Comments

Popular posts from this blog

Ekspress fiskegrateng!

Lavterskelkokkelering i høy fart! For de med kranglete mager - hvis du bytter ut vanlig makaroni med glutenfri, og kremfløte med laktosefri matfløte, blir gratengen glutenfri, laktosefri og lav FODMAP.   Dette er en fiskegrateng for de med bedre smaksløker enn tid, og som ikke vil at matindustrien skal sette standarden. Å forberede gratengen er virkelig gjort på 5 minutter, og mens den steker kan du jo gjøre noe annet. Du bruker kun én bolle til å blande i og én form til å steke i. Trikset her er at fløten og vannet som fisken vanligvis slipper fra seg når den blir kokt brukes her til å "koke" makaronien i, så man slipper å gjøre begge deler på forhånd. Funker som bare det. Smaker fantastisk gjør det også! Kan fint lages ferdig på kvelden eller helgen når du har bedre tid, og bare varmes til middag.  Ekspress fiskegrateng 2 egg, pisket. Halvparten av det grønne på en purre, skåret i tynne skiver. 2 dl kremfløte 2 dl makaroni Ca. 400 gram filét av fersk fisk (laks

Grovt surdeigsbrød av spelt, linfrø og solsikkefrø

Før jeg begynte å bake surdeigsbrød selv, var det grovt surdeigsbrød av spelt fra "Godt Brød" som reddet hverdagen. Nå har jeg sluttet å kjøpe brød av dem, men kjøper til gjengjeld mel i store mengder. I læringsprosessen med å begynne å bake med surdeig ble det mange halvfine brød, men jeg liker det litt grovere, med mye frø. Her har jeg brukt linfrø, solsikkefrø, gresskarfrø og valnøtter. Det ble veldig godt, og det holder meg mett veldig lenge. Jeg bruker bare økologiske ingredienser, siden jeg er yrkesskadet av å kunne for mye om rester av sprøytemidler i dyrket mat. Dessuten hever deigen bedre når melet er fritt for stoffer som skal hindre vekst av mikrorganismer, logisk nok. Med gode råvarer, trenger du ellers bare god tid.. Som det står på mel-pakken fra Godt Brød "Rein godhug for sarte magar" Grovt surdeigbrød av spelt ( 2 brød, i 1 1/2 liters former ) Først lager jeg en fordeig (du kan også bake uten fordeig, se fremgangsmåte nederst): 1-2 ss

Mitt beste jordbærsyltetøy

Dette er en knallgodt eksempel på at en oppskrift alltid kan forbedres. Det er også et knallgodt syltetøy. Tro mot min ernæringsfilosofi har jeg totalt strupet sukkermengden i forhold til oppskriften, og det funker som bare det. Jeg har også tilsatt frøene av en vaniljestang , noe som tar helt vanlig hjemmelaget jordbærsyltetøy, som jo er godt i seg selv, til helt nye høyder. Dette fant jeg på helt selv, jeg hadde kjøpt en diger pakke med vaniljestenger på amazon.com og måtte bli kvitt dem også, og jeg ble litt snurt da jeg så at Jamie Oliver hadde funnet på det samme. Men mitt syltetøy har mye mindre sukker. Da føler jeg meg litt bedre når jeg smører brødskive nummer fire med jordbærsyltetøy til poden.. Hvis du synes ventetiden er lang til vi får friske, norske jordbær kan jeg glede deg med at dette blir like bra med frosne bær. Jordbærsyltetøy 1 kg friske eller frosne jordbær, kuttet i to / fire avhengig av størrelse 150 - 200 gram sukker 1 vaniljestang, del i to (på langs