Matlyst!

I denne posten er det min lillesøster Hanne som gjør bidraget. Hanne er minst like god til og glad i å lage mat som meg, og har omtrent like kranglete mage. Så det å lage lav FODMAP varianter av alt mulig er noe vi har til felles. Her er hennes variant av Picadillo. Den må bare prøves!   Jeg fant ut om denne matretten ved å lese en fantastisk bok: Blood, Bones and Butter skrevet av en kjent kokk i Amerika, Gabrielle Hamilton. I en bisetning skriver hun noe som 'det var her jeg første gang smakte Picadillo'. Da måtte jeg Google det og fant raskt ut at det var en litt fancy versjon av den gode gammeldagse Meksikansk Gryte fra Toro, som vi spiste på 90-tallet. Men, det spesielle er at den har både rosiner og oliven, salt og søtt. Det er det som gjør den magisk. Litt som Smash, bare i middagsformat. Ungene mine elsker det, og vi spiser den med ris og noen ganger bakt potet. Lett å lage stor porsjon, og fryse ned til slitne dager. Dette er en lav FODMAP-versjon tilpasset de med kran

Skikkelig digg brød!  Jeg blir aldri lei mine hjemmebakte, grytestekte surdeigsbrød. Om andre ting i livet skulle svikte - surdeigskulturen Hjørdis sørger trofast og pålitelig for vellykket brød hver gang. Men med årene har jeg blitt litt lat. Jeg gidder ikke lenger å lage fordeig, og det er ikke alltid det passer å heve så lenge. Så både titt og ofte jukser jeg litt, og lager hybridbrød. Hybrid handler om at jeg tilsetter litt tørrgjær halvveis inn i hevetiden. Brødet får da fantastiske gassbobler, men siden det hever litt kortere får det mindre tydelig surdeigssmak, noe som passer ungene bedre.  Dette brødet tar ca. 6 timer å heve. Det kunne kanskje fått bittelitt bedre næringsverdi om jeg hevet det i 8 timer, men dette er uansett tusen reiser bedre enn hurtigprodusert industribrød!  Lurer du på hva som er galt med industribrød? Les gjerne min artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring:  Brødbaking i industriens tidsalder Lurer du på hvorfor jeg bruker økologisk mel? Les gjerne min art