Matlyst!

Vi ernæringsfolk uvikler alle en slags sjuke; "Å gjøre usunn mat litt sunnere - sjuka". Ingenting er hellig. Da blir det grove vafler, grove boller, grovt og fullkorn meg her og der, alt for å gjøre all den syndige maten litt mer stueren. Egentlig mener jeg selv at når det skal nytes, så skal det nytes. Da skal det ikke være sunt. Så får man heller redusere på mengden. Men, med jevne mellomrom ramler jeg også i den fella, og særlig når det gjelder barna. De er jo tross alt prisgitt min vurderingevne og jeg skylder dem fullkorn og lite sukker. Eller? Av og til går det bra. Mangopudding med chia  er et eksempel på at det går an. Jeg leter med jevne mellomrom etter mer av det som faktisk funker. Her om dagen gikk det galt. Jeg skulle lage muffins med så lite sukker og med så mye fullkorn, de skulle bli min nye lille triumf, som i; Ha! Du spiser alt som er bra for deg og du tror det er kake! Det luktet godt, da. Stakkars Linus.. han tok en bit, så bebreidende på meg med de store ...

Har du en moden mango? Helst av den typen vi kaller pakistansk mango? Den må være søt, for denne oppskriften inneholder ikke noe tilsatt sukker. Det kan du selvsagt tilsette selv om du vil, men da blir den ikke lav-karbo. (Lav-karbo er jo så mangt, og det kommer også an på hvor mye du spiser, ikke sant?) Puddingen er laget på et blunk, og er en av de oppskrifter hvor  chia - frøenes  egenskaper kommer til sin rett for fullt. De danner nemlig en gele når de kommer i kontakt med vann, og kan dermed brukes som fortykningsmiddel, for eksempel i stedet for gelatin, slik at puddingen stivner. Mangopudding med chia og vanilje  (4 porsjoner) 1 stor pakistansk (champagne) mango 1 dl kremfløte 1 vaniljestang, del i to og skrap ut frøene 3 ss chia Del mangoen, skrap ut det modne kjøttet og ha i en kjøkkenmaskin. Tilsett frøene fra vaniljestangen, kremfløten og kjør i maskinen til du har en jevn og luftig masse.  Tilsett chia-frøene, rør godt, og ...

Verden vil bedras. Hvetegress, gojibær, spirulina, hamp, acai, bipollen, chlorella; listen er like lang som det antall mennesker som gjerne vil tjene seg rike på den. Supermaten tilskrives utallige mer eller mindre mirakuløse egenskaper, det finnes ingen grenser for hva slags påstander såkalte helsekostforhandlere kan fremsette uten videre dokumentasjon, det trekkes konklusjoner over en lav sko. Siden klorofyll er med på å produsere oksygen i planter, vil det å spise klorofyll gi oss bedre oksygenopptak i blodet, eller? Himalayasalt inneholder biofotoner som tilfører oss solenergi innenfra, eller? Ehhh, nei. Man kan bli lett i hodet av mindre, og lommeboken blir garantert lett, for det meste av dette har en kilopris som kun kan forsvares om man blir høy av å spise det. Gojibær. Skikkelig dyr, tørket frukt. Ikke er det godt, heller.  Hvorfor skal du da tro meg når jeg sier at chiafrø faktisk _er_ supermat? Det hjelper at de er rike på jern, kalsium, fiber og omega-3 fettsy...