Småspising mellom måltidene?

Ikke noe småspising mellom måltidene - det ødelegger appetitten! Eller? Misforstå meg rett - sultne barn spiser bedre enn halvmette, men kanskje kan litt strategisk småspising av og til være et bra triks for å sikre et bedre kosthold for barna?

I en ideell verden hadde mine barn spist linsesuppe, villfisk og store mengder grønnsaker med god appetitt og med den største selvfølgelighet. Men hvis jeg spør dem hva de vil ha til middag, er svaret uten unntak: Pannekaker og pizza. Det går selvsagt an å gjøre slik mat helt OK, (se oppskrift på bedre pannekaker og pizza i linkene her) men den store variasjonen blir det ikke. Og ei heller blir det mye av det vi alle bør spise mer av, som fisk, grønnsaker, bær og nøtter. Det er da småspisingen kan være et triks. For ofte er det også slik at når vi har satt oss ned for å spise, er det sjelden barna mine har ro i rumpa til å sitte ned og spise seg mette, selv om de er sultne. Det slukes et par biter, og dermed gjør maur i buksa og lopper i blodet seg gjeldende. Eventuelt er maten ikke helt etter barnas preferanser, og det blir motvillig bare smakt, før de kunngjør at de er mette. Og en halv time etter middag hører jeg: Mamma, jeg er sulten.

Det er da jeg trekker frem skåler med oppskårne grønnsaker, bær og nøtter. Og lar dem drive med sitt, mens de jevnlig tar turen innom kjøkkenet for å snoke cherrytomater, noen mandler, bær eller eplebåter en liten stund etter middag. Og det tror jeg er helt innafor. Men du - det er smart å sette frem grønnsakene rett før maten også, om barna er sultne og maser om mat.