Før i tiden spiste man det man hadde tilgjengelig, det som hadde blitt dyrket og høstet og tilberedt og konservert og oppbevart slik at det skulle holde liv i familien hele vinteren uten at noen fikk skjørbuk eller måtte gå altfor sultne.
Nå kan vi kjøpe alt, hele tiden, og for første gang i historien vet vi ikke lenger vet hva vi skal spise! Vi kan spise sushi hver dag, eller jordbær og asparges hele året. Liker du at middagen din kommer ferdig i en plastpose, finnes det sikkert nok Fjordland-varianter til at du slipper å spise det samme hver dag i løpet av en måned.
Mange tror de trenger eksperter til å fortelle dem hva de skal spise. Når folk blir usikre, blir det mer spillerom for de skråsikre - de som liker å fortelle oss at vi må på diett, spise piller og pulver og shakes og juicer. De nasjonale kostholdsrådene blir med jevne mellomrom oppdatert og kommunisert ut til befolkningen, men hvem er egentlig interessert i dem? De er jo gresselig kjedelige; Spis variert, vær i energibalanse, spis 4 porsjoner med fullkorn og 3 porsjoner med fisk, og selvfølgelig 5 frukt og grønnsaker om dagen. Mosjonér i 30 minutter hver dag. Hvem gidder det, lixm. Nei, gi oss Raw Foods, Supermat, Vegansk, LCHF (low carb, high fat), LCHP (low carb, high protein), Paleo-diet, juice-dietten, 5:2-dietten, Middelhavsdietten... - hva i all verden skal man spise?
Nasjonalt råd for ernæring har rett når de sier at vi skal spise variert, og det å inkludere så mange matvarer som mulig i kostholdet ditt er noe av det beste du kan gjøre for helsen din. Her er en liste du kan ta utgangspunkt i, og her er dagens utfordring: Gå og kjøp deg noe nytt. Fortrinnsvis en grønnsak. Eventuelt en frukt. En råvare (kan identifiseres utfra fravær av ingrediensliste), i hvertfall, og noe du aldri har tilberedt før. Hva skal du gjøre med den, sier du? Det vet Google, sier jeg da. Så kan du bruke smarttelefonen til noe fornuftig.
Hva er det som gjør sunn mat sunn, da? Ett mål er matens næringstetthet, dvs mengde næringsstoffer i forhold til mengde kalorier. En agurk, for eksempel, gir deg endel vitamin K, litt vitamin B5, og noen mineraler, men du skal spise skrekkelig mange agurker for å nå dagsbehovet for noen av de 11 næringsstoffene den inneholder. Spiser du 100 gram brokkoli, derimot, får du i deg mer enn dagsbehovet for både vitamin K og C, samt 22 andre næringsstoffer i samme slengen. Dette er bare et eksempel, det er ikke meningen at vi skal logge næringsstoffene våre og så på slutten av dagen løpe rundt på jakt etter en matvare som kan fylle resten av dagsbehovet for ørten ulike næringsstoffer. Det er heller ikke meningen at du skal bytte ut agurken med den ennå mer næringstette brokkoli. Variasjon er stikkordet, og skal du gjøre noe for helsen din fremover, skal du variere rundt i grønnsaks- og fruktdisken. 5 om dagen er faktisk ikke bra nok. Det bør være 5 nye om dagen, det blir 35 matplanter i uken, det! Litt i overkant for de fleste, men essensen i budskapet kan du ta med deg. Variasjon er viktig!
Et annet mål på matens grad av sunnhet er den mengde og type av fytokjemikalier den inneholder (bedre kjent som antioksidanter). "Fyto" betyr plante på gresk - plantekjemikalier, altså. Disse stoffene hjelper kroppens til selv å ta hånd om oksidativt stress og giftstoffer. Kroppen kan nemlig dette med avgiftning helt selv! Jeg blir litt oppgitt av juice-hypen, av alle de som skal på "detox" og skal kjøre alle de supre matvarene gjennom en juicemaskin i stedet for å rett og slett spise dem. Som om det å kunne drikke den vannholdige delen av frukt og grønnsaker er selveste ungdomskilden. Selv om "juicerne" er inne på noe, tar de feil på et par viktige punkter. Effekten er indirekte, fytokjemialiene slår på gener som sørger for å lage våre egne antioksidanter og enzymer som avgifter kroppen. Hvis man presser ut juicen og kaster vekk substansen, slår man babyen ut med badevannet. Fibrene som frukten og grønnsakene er bygd opp av er den beste tarmskylling noen penger kan kjøpe, og dessuten sitter mye næringstoffer og fytokjemikalier igjen i den faste substansen. Disse er viktige for våre mikrobielle venner, tarmfloraen.
Og det er et tredje mål for sunnhet. For det er slik at det som er sunt for oss, matplanter, er det samme som de gunstige bakteriene i tarmen vår vi lever av. Det er tøff konkurranse der inne i den mørke materie, og de som får mest å spise, får dominere. Du vil ikke bli uvenner med din tarmflora. De er like mange som du har celler i kroppen, om ikke flere, og de har langt flere gener enn oss. Og du trodde du hadde kontrollen? Nok en grunn til å spise mat, ikke pulver, piller eller juice.
Comments
Post a Comment